Lær mer

I den sirkulære økonomien skal all ressursutvinning minimeres og skje på en måte som sikrer lik tilgang på ressurser og økosystemtjenester for fremtidige generasjoner. Dette gjøres gjennom en optimal utnyttelse av de ressursene man allerede har utvunnet, og ved å unngå forurensning og utslipp.

Siden 1970 har det årlige uttaket av naturresurser tredoblet seg. Korrelert med dette går klimagassutslippene opp og store deler av verden har betydelige avfalls- og forurensningsproblemer. Den lineære økonomien er årsaken til de største miljøproblemene menneskeheten står overfor, og den har bidratt til at jordens tålegrenser er overskredet.

Økt sirkularitet knyttet til produksjon av materialer som sement, stål, plast, aluminium og mat står for nær halvparten av klimaløsningen. I den sirkulære økonomien skal all ressursutvinning minimeres – enten det er til materialbruk eller energiformål – og skje på en måte som sikrer lik tilgang på ressurser og økosystemtjenester for fremtidige generasjoner.

Dette gjøres gjennom en optimal utnyttelse av de ressursene man allerede har utvunnet, eksempelvis gjennom deling, ombruk og materialgjenvinning og ved å unngå forurensning og utslipp. Helt sentralt er det også at avfall, forurensning og utslipp reduseres til et minimum.

Den sirkulære økonomien bør forstås som en helhetlig overbygning som bidrar til å løse flere miljøproblemer, inkludert klimaproblemet, og som bidrar til å sikre et levedyktig næringsliv.

Overgangen til en sirkulær økonomi er viktig for å nå FNs bærekraftsmål og Norges klimamål. En sirkulær økonomi krever betydelige endringer i produksjons- og forbruksmønstre som reduserer ressursbehovet og forhindrer at verdifulle ressurser går tapt.

Ifølge en nyere, global analyse er Norge et av landene som løper størst risiko for fall i BNP i et scenario hvor verden ikke klarer en omstilling til en bærekraftig økonomi. Samtidig løper vi en overgangsrisiko ved at markedene vi opererer i har ambisiøse planer for en omstilling til en sirkulær nullutslippsøkonomi. Hvis ikke myndighetene, offentlig og privat sektor posisjonerer seg for dette skiftet vil Norge risikere å sitte igjen med verdiløse aktiva («stranded assets») og gå glipp av en rekke nye verdiskapningsmuligheter.

For næringslivet er samarbeid innad i verdikjeder avgjørende for å få til sirkularitet. Det innebærer å stille krav til andre ledd i verdikjeden, for eksempel krav om materialbruk, funksjoner, energibruk og håndtering av produktene ved endt levetid.