Sirkulærøkonomi
I den sirkulære økonomien skal all ressursutvinning minimeres og skje på en måte som sikrer lik tilgang på ressurser og økosystemtjenester for fremtidige generasjoner
Den lineære økonomien er årsaken
I den sirkulære økonomien skal all ressursutvinning minimeres og skje på en måte som sikrer lik tilgang på ressurser og økosystemtjenester for fremtidige generasjoner. Dette gjøres gjennom en optimal utnyttelse av de ressursene man allerede har utvunnet, og ved å unngå forurensning og utslipp.
Siden 1970 har det årlige uttaket av naturresurser tredoblet seg. Korrelert med dette går klimagassutslippene opp og store deler av verden har betydelige avfalls- og forurensningsproblemer. Den lineære økonomien er årsaken til de største miljøproblemene menneskeheten står overfor, og den har bidratt til at jordens tålegrenser er overskredet.
All ressursutvinning må minimeres
Økt sirkularitet knyttet til produksjon av materialer som sement, stål, plast, aluminium og mat står for nær halvparten av klimaløsningen. I den sirkulære økonomien skal all ressursutvinning minimeres – enten det er til materialbruk eller energiformål – og skje på en måte som sikrer lik tilgang på ressurser og økosystemtjenester for fremtidige generasjoner.
Dette gjøres gjennom en optimal utnyttelse av de ressursene man allerede har utvunnet, eksempelvis gjennom deling, ombruk og materialgjenvinning og ved å unngå forurensning og utslipp. Helt sentralt er det også at avfall, forurensning og utslipp reduseres til et minimum.
Den sirkulære økonomien bør forstås som en helhetlig overbygning som bidrar til å løse flere miljøproblemer, inkludert klimaproblemet, og som bidrar til å sikre et levedyktig næringsliv.
Samarbeid er avgjørende for å få til sirkularitet
Overgangen til en sirkulær økonomi er viktig for å nå FNs bærekraftsmål og Norges klimamål. En sirkulær økonomi krever betydelige endringer i produksjons- og forbruksmønstre som reduserer ressursbehovet og forhindrer at verdifulle ressurser går tapt.
Ifølge en nyere, global analyse er Norge et av landene som løper størst risiko for fall i BNP i et scenario hvor verden ikke klarer en omstilling til en bærekraftig økonomi. Samtidig løper vi en overgangsrisiko ved at markedene vi opererer i har ambisiøse planer for en omstilling til en sirkulær nullutslippsøkonomi. Hvis ikke myndighetene, offentlig og privat sektor posisjonerer seg for dette skiftet vil Norge risikere å sitte igjen med verdiløse aktiva («stranded assets») og gå glipp av en rekke nye verdiskapningsmuligheter.
For næringslivet er samarbeid innad i verdikjeder avgjørende for å få til sirkularitet. Det innebærer å stille krav til andre ledd i verdikjeden, for eksempel krav om materialbruk, funksjoner, energibruk og håndtering av produktene ved endt levetid.
Viktige begreper i en sirkulærøkonomi
Biprodukt og sidestrømmer | Et biprodukt er et stoff eller en gjenstand som er fremstilt som en integrert del av en produksjonsprosess som primært tar sikte på å fremstille noe annet. EU har strenge krav til hva som kan klassifiseres som et biprodukt. Biproduktene kommer fra det industrien ofte kaller sidestrømmer. |
Energigjenvinning | Energigjenvinning er å brenne avfall for å hente ut energien i avfallet til produksjon av fjernvarme, elektrisitet eller industridamp. |
Flerfunksjonalitet | At ett produkt inkludere flere funksjoner som tidligere var å finne i flere, separate produkter, slik som eksempelvis en smarttelefon i dag også er en lommelykt, en musikkspiller og en liten datamaskin. |
Industriell symbiose | En industriell symbiose er en samling av virksomheter innenfor et geografisk avgrenset område som gjør nytte av hverandres avfall eller overskuddsmaterialer og -energi som innsatsmaterialer til ny produksjon. |
Jordens tålegrenser | Jordens tålegrenser blir ofte definert ved hjelp av Planetary Boundaries-rammeverket. Rammeverket viser de mest kritiske naturprosessene som må holdes i balanse for at jorden skal forbli i den stabile tilstanden som dagens moderne sivilisasjon er basert på. I dag er flere av disse prosessene på vei til eller har allerede krysset grensene for det som ansees som trygt. Klima er den mest kjente av disse prosessene, men en av de mindre omtalte er bruken av næringsstoffene nitrogen og fosfor som også er i sterk ubalanse. Endret bruk av landarealer og tap av biomangfold er to andre prosesser som henger tett sammen, og som også ansees for å være utenfor jordens tålegrenser. |
Materialgjenvinning | Prosessen med å gjenvinne ressurser slik at det kan benyttes til å fremstille nye materialer som kan benyttes som innsatsfaktorer i produksjonsprosesser. |
Ombruk | Ombruk innebærer at et material eller produkt brukes på nytt, til samme formål som det var laget for eller et annet egnet formål, uten betydelig bearbeiding. Ombruk inkluderer derfor ikke rehabilitering eller materialgjenvinning. |
Primære råvarer | Primære råvarer er materialer eller stoffer som er utvinnet direkte fra naturen for å gå inn i produksjon av helt nye materialer eller produkter. Begrepet brukes ofte synonymt med jomfruelige råvarer. |
Regenerativ drift | Regenerativ drift er å sikre at selskapets forretningsmodeller er basert på regenerative og fornybare ressurser. |
Regenerative ressurser | Regenerative ressurser er biologiske ressurser som fornyes i samme eller høyere takt enn de utvinnes. Regenerativ utnyttelse av biologiske ressurser er avgjørende i en sirkulær økonomi. |
Restråstoff | Restråstoff regnes som de ressursene man sitter igjen med etter hovedproduktene fra dyr, fisk eller planter er tatt ut. Det kan eksempelvis være hoder fra fisk eller kvister fra trær. |
Sambruksløsninger | Sambruksløsninger er konstruksjoner eller produkter som er utformet slik at de kan utnyttes til flere formål og brukes en større del av døgnet og produktet eller konstruksjonens levetid. Det kan eksempelvis være bygg som brukes som kontorlokaler på dagtid og samlingssted for andre organisasjoner på kveldstid. |
Sekundære råvarer | Sekundære råvarer er materialer eller stoffer som kan benyttes til produksjon på lik linje med primære råvarer, men som baserer seg på materialgjenvunnede ressurser fremfor primære. |
Sirkulære materialer | Sirkulære materialer brukes i denne rapporten som et samlebegrep for materialer som kan bidra til å møte målene i en sirkulær økonomi. Dette inkluderer eksempelvis regenerative, ombrukte, reproduserte eller materialgjenvunnede materialer. Det er også materialer som eksempelvis egner seg for ombruk, reparasjon og materialgjenvinning. |
Sirkulær økonomi | I den sirkulære økonomien skal all ressursutvinning minimeres – enten det er til materialbruk eller energiformål - og skje på en måte som sikrer lik tilgang på ressurser og økosystemtjenester for fremtidige generasjoner. Dette gjøres gjennom optimal utnyttelse av de ressursene man allerede har utvunnet, og ved å unngå forurensning og utslipp. |